Assassin's apprentice - Farseer Trilogy

Assassin's apprentice er den første boka i en serie på tre bøker under navnet Farseer Triology. Bok to heter Royal Assassin og bok tre heter Assassin's quest.  Bøkene er skrevet av Robin Hobb (Margaret Astrid Lindholm Ogden). Disse fantasty bøkene har altså kvinnelig forfatter, noe som ikke er så vanlig i fantasy verden. Bøkene ble gitt ut på 90-tallet, men det har siden kommet flere bøker som følger personene fra den orginale serien. 

Farseer triologien følger FitzChivalry Farseer, som er en bastard og opplært assassins. Han hjelper kongen og hans onkel, Prince Verity, med assassins oppgaver og senere med å redde det fra både utenlandske innvandrere (The red ship raiders) og en sjalu prins. FitzChivalry innehar både "the Wit" og "the Skill". The wit er å kunne kommunisere med dyr, mens the skill er å kunne kommunisere og koble seg til andre mennesker gjennom tanker. 

Jeg ble veldig begeistret for denne fantasy serien. Det er en relativt lettlest fantasy serie, blant annet fordi boka følger hovedpersonen hele veien, fremfor å bytte på som mange andre serier gjør. Bøkene er relativt lettleste, men spennende. Spesielt the Wit er et spennende element. Dette er en bok for alle som enten er litt nye til fantasy sjangere eller som ønsker en lettlest bok det går relativt raskt å lese. 

Andre fantasybøker vi har lest: Mistborn-serien , The kingkiller Chronicle  og The Stormlight Archive 

Mistborn-serien

Mistborn er en fantasy serie skrevet av Brandon Sanderson. Bokserien består av 3 bøker: The Final Empire, The Well of Ascension og The Hero of Ages. Sanderson har i tillegg skrevet en serie til satt i samme univers, men 300 år senere og en ebok om en av hovedpersonen i Mistborn. Disse siste bøkene står på min planlagte leseliste, men så langt har jeg bare lest selve mistbornserien. Sanderson har forøvrig skrevet mange andre fantasy bøker. Jeg er nå i gang med å lese the stormlight archive.

Mistborn-serien er en fantasy serie som handler om "Mistborns" som kan brenne ulike type metaller og som får fordeler av dette (Allomancy). For eksempel kan Mistborns trekke til seg eller støte fra seg metall, de kan bli ekstra sterke eller de kan manipulere følelser til andre. I Mistborn-serien følger vi Kelsier og Vin som begge er Mistborn, og deres forsøk på å bli kvitt The Lord Ruler i "The final empire". The Lord Ruler har vært på tronen så lenge noen kan huske, og han bruker sin makt til å undertrykke store deler av befolkningen. I bok to og tre er det først og fremst Vin vi følger i hennes jakt på "The well of Ascension", hvor hun er nødt til å redde hele verden fra dens undergang.

Mistborn 1 og 2 syns jeg var utrolig spennende, men slutten skuffet dessverre litt. Jeg liker den verden Brandon Sanderson har laget i disse bøkene, og jeg syns spesielt Vin er en spennende person å følge. Sanderson er god på å lage spennende personligheter og på å gi de dybde, noe som gjør at du absolutt heier på hovedpersonen, uten at du er helt sikker på hva de kommer til å gjøre videre. Det er ekstra morsomt at hovedpersonen er en sterk kvinne, noe som ikke er så vanlig i fantasybøker. Bøkene var så spennende at jeg ikke klarte å legge de fra meg, selv om jeg i starten syns det var noe forvirrende med alle navnene og alle personene som var involvert i planene. Slutten fikk derimot et litt religiøst preg, og jeg syns dessverre denne skuffet litt. Det fremsto som en litt enkel løsning på det som hadde blitt et stort og komplisert problem. På tross av dette syns jeg bøkene var verdt å lese, og jeg vil absolutt anbefale de til andre som liker Fantasy bøker, selv om jeg syns The Kingkiller Chronicle er hakket bedre. 

The name of the Wind // The Kingkiller Chronicle

The name of the wind er den første boka i The Kingkiller Chronicle. Bok nummer 2 heter "The Wise Man's Fear". Fortsettelsen i historien er det derimot veldig usikkert når kommer, men den er ikke ventet med det første (buhu!). Bøkene er fantasy bøker skrevet av Patrick Rothfuss. Den første boka i serien heter "Vindens navn" på norsk. Boka kom ut i 2007. 

I the Name of the Wind og i The Wise Man's fear følger vi den eldre Kote som driver et lite vertshus sammen med hjelperen sin Bast. Tidlig i boken redder Kote en kjent nedskriver (Chronicler) fra noen edderkopplignende monstre. Det viser seg at Kote egentlig er den kjente og myteomspunnede Kvothe, kjent for hans kunnskap om både magi og musikk, og ikke minst omtalt som han som er ansvarlig for den pågående krigen i landet. Chronicler får deretter i oppgave å skrive ned hans livshistorie - dette skal ta tre dager, hvorav hver dag er en av bøkene i trilogien. Boka hopper deretter mellom Kvothes fortellinger og livet som vertshuseieren Kote. The Name of the Wind følger Kvothes første år som medlem av Edema Ruh, en omreisende musikertropp ledet av hans foreldre hvor han får sine første leksjoner i bruk av "Sympathy", en slags magi hvor gjenstander kobles sammen for å oppnå en effekt.  Vi følger videre hans lange vei til universitetet, hvor han får seg både venner og fiender, og hans jakt på å lære "The name of the Wind" sånn at han kan kontrollere vinden. Gjennom begge bøkene som er kommet ut har Kvothe som mål å finne ut om den myteomspunnede "Chandrian". Han legger blant annet ut på vandring for å finne spor etter disse, da det går rykter om at de har drept alle gjestene på et bryllup i nærheten.

Bok nummer to, The Wise mans fear, fortsetter i stor grad den samme historien som The Name of the Wind gjorde. Kvothe er fremdeles ved universitetet, på jakt etter mer kunnskap om Chandrian, selv om han har en liten pause som dikter for den rike "Maer".


Jeg liker godt bøkene om Kothe, og jeg liker veldig godt den verden Rothfuss har skapt. Det er en fantasy verden, men det er flere likhetstrekk mellom vår verden og Kothes verden enn det ofte er i mange andre fantasy bøker. Blant annet er magi i stor grad noe som må læres, og ikke noe som er medfødt, og det finnes heller ikke dverger og alver i denne verden. Spesielt den første boka syns jeg var spennende, mens bok nummer to er litt mer preget av at den er "midtboka" i en kronolog. Jeg skjønner heller ikke helt hvordan Rothfuss skal klare å samle alle de løse trådene i bare en siste bok. Mon tro hvor lang denne blir?!
Mine favorittdeler i serien er nok da Kvothe er student ved universitetet. Jeg syns verden her er spennende og jeg koser meg med den. Det største problemet med boka er at Kvothe til tider kan bli litt uspiselig, gjennom at det ikke finnes en eneste en ting i hele verden han ikke er fantastisk god på. Allikevel så tar jeg meg selv i å heie på han, selv når han insisterer på å være en skikkelig usmart drittsekk! Jeg gleder meg ihvertfall til neste bok!

Jeg vil anbefale boka hvis du liker fantasy bøker. Men vær obs på at begge bøkene i serien er lange, så du bør være glad i å lese før du begir deg ut på denne!